Vårsesong 09

April 23rd, 2009 by tyblazitar

Kjapp gjennomgang av seriene jeg ser denne sesongen, og hvordan de ser ut så langt. Med forbehold om at de som ser awesome ut plutselig begynner å suge etter neste episode, siden sånt alltid skjer meg.

Basquash!

Ganske kul serie om mecha-basket. Godt tempo og stilig design på det meste. Plottet virker helt greit til nå. Bra tempo, og svært bra animasjon.

Charady no Joke na Mainichi

Amatørserie som først blir utholdelig når du forlater alt som heter forvetninger. Par minutter per episode, med en vits som blir animert, og det er helt ok. Det er dog en del sinnsykt irriterende 3D, dårlige stemmer og patetisk fanservice i rammen de skaper. 365 episoder er mye, får se hvor lenge jeg henger på.

Chi’s Sweet Home – A New Home

HVOR BLIR DET AV DEN SVARTE KATTEN? >:O Ellers akkurat som forventet. Yay, de har flyttet.

Dragon Ball Kai

Ikke de store overraskelsene her, da jeg har lest mangaen. Grei underholdning, men ikke noe fantastisk, imo.

Fullmetal Alchemist: Brotherhood

Ser virkelig ut til å kunne bli mye bedre enn originalen. Bones holder animasjonskvaliteten høy som vanlig, og de går ganske kjapt gjennom historien til nå. Håper de setter ned tempoet litt når de kommer til det som ikke har blitt animert før. Jeg elsker OP-en. <3

Guin Saga

Mandig hukommelsestap hos en fyr med leopardhode. En fantasy litt utenom det vanlige, hvor jeg ser en episk historie på vei. Pent design på ting, og fin stemning som er litt mer seriøs enn de fleste.

Hatsukoi Gentei

Svært underholdende romantisk forviklingsserie med animasjon av høy JC Staff-kvalitet, minner meg om Toradora!. Virkelig koselig å se på, glad det var en serie av denne typen denne sesongen.

Higashi no Eden

Til tross for store forventninger ble jeg helt tatt på senga av den fantastiske førsteepisoden. Muligens sesongens beste serie, hvor Production I.G. leker seg med en rekke ting. Vanskelig å beskrive den i korte trekk, den må absolutt sees. En slags Jason Bourne-aktig greie med så mye mer.

Higepiyo

Fniseserie om mandig snakkende kylling og hans eier. Korte episoder og hyggelig, men ikke helt Chi.

K-on!

Kjempesøt KyoAni-perle om en musikklubb med varierte jenter. Slice of life-komedie som virkelig klarer seg bra, godt å ha når jeg er lei av Minami-ke. En av de få seriene som kan få meg til å “kyaa”-e av søthet. :3

Natsu no Arashi!

Shinbou er visst regissør av denne, og jeg må si at den ikke helt holder mål mot SZS og Maria+Holic. Ikke dårlig, bare ikke helt det nivået man forventer av ham. Shafts visuelle stil hjelper godt på, men ellers skiller den seg ikke veldig ut i mengden, til tross for et litt spennende konsept.

Queen’s Blade

Queen’s Blade er Queen’s Blade. Jeg tror alt som kan sies om serien har blitt sagt, så jeg får heller slenge inn min egen ettordsbeskrivelse av den: boobsplotion.

Ristorante Paradiso

Minner mistenkelig mye om Antique Bakery (animasjonsmessig, setting, masse attraktive menn…), bare med kvinnelig hovedkarakter. Ganske ok restaurantserie med en touch av romantikk og rolig stemning.

Saki

Det er mahjong, så jeg elsker den bare for det. Ser helt grei ut ellers, til tross for at den ene karakteren lider av eksplosivt voksende pupper i kjent Gonzo-stil. Urealistisk mahjong, men det finnes strengt tatt ikke realistiske mahjong-animeer.

Sengoku Basara

!!!!!!!! er vel den mest treffende beskrivelsen av denne fantastiske orgasmen av en anime hvor Production I.G. bare går berserk i japansk historie med spesialeffekter, musikk, stemmer og alt man kan ønske seg. Så spektakulære actionscener at man bare gaper og ler. Må oppleves.

Shangri-la

Virker som en helt grei Gonzo-serie om miljøproblemer i fremtiden og sånt. Interessante karakterdesign, og et plott med noe potensiale, bare de får knyttet det mer sammen.

Shin Mazinger Shougeki! Z-hen

Ikke denne sesongens Casshern som jeg håpte på, men en interessant greie også for de av oss som ikke vokste opp med super robot-sjangeren. Fin retro animasjon, artige karakterer og klisjé så det holder.

Souten Kouro

Madhouse ville også være som Production I.G., og lagde sin egen gar-ladde historiske serie. Noe uvant å se Romance of the Three Kingdoms fremstilt med folk av riktig kjønn og på en noenlunde seriøs og truseglimtfri måte, og det fungerer svært bra. Skal man dømme etter første episode blir dette en fantastisk actionserie som er en del mer seriøs enn Sengoku Basara, men fortsatt overdriver en del.

Asura Cryin’

Det så ut som en romantisk serie om en fyr og spøkelseskjæresten hans med en del koselige og originale innslag, men viste seg fort å være en klisjéfylt suppe uten noe av interesse. Droppet etter to episoder.

Ikke så mange serier denne sesongen, men jeg mener nå at jeg har et knippe svært bra serier.

Kjedelig Kaos

January 8th, 2009 by sensei

En av den forrige sesongens mest lovende serier klarer ikke å innfri spesielt godt. Det begynner med et veldig fengende plot og en god fortellerstil, men ender opp i en stor tåke av kjedelige karakterer og uinteressant streben etter å minne litt om en blanding av Lain og Higurashi (beste sammenligningen jeg kom på i farten). Chaos;Head ser med en gang ut til å være en unik og spennende psykologisk thriller-aktig serie, men ender opp som nok en “slik” serie full av karakterer med overnaturlige krefter som det finnes nok av fra før.

I begynnelsen har serien en god følelse over seg, ting gir ikke mening, men du blir drevet videre etter å finne ut hva som foregår. Serien bygger veldig opp mot at Takumi er morderen som står bak “New Generation-hendelsene”, og at brukeren Shogun kan se ut til til å være han selv, fordi Shogun alltid på forhånd kan vise til bilder av hendelser som Takumi møter på. Utover i serien finner vi ut at dette ikke stemmer helt, men jeg vil si at det antageligvis hadde vært mye mer interessant om Takumi hadde hatt en splittet personlighet som det hintes til i starten av serien. Desverre referer ikke Chaos;Head til kaoset i Takumis forvirrede hode, men heller en maskinen som tukler med alles hoder. Serien baserer seg på at om noen blir manipulert til å se noe som sant, så blir det sant også. Det er det denne maskinen gjør, samt mennesker med evnen til å gjøre nettopp dette (kalt Gigalomaniacs).

Jo lenger serien går, jo flatere og mer meningsløst føles hele suppa. Karakterene føles ikke troverdige i det hele tatt. Jentene føles like spennende som om de skulle vært laget av papp. Hovedkarakteren er en typisk og lite spennende hovedkarakter med en sutrete stemme du fort blir lei av å høre på. Hovedskurken er også ganske stereotypisk, med det samme teite motivet som alle andre, som stort sett går ut på verdensherredømme eller å skape en perfekt verden i sine øyne, (i dette tilfellet er det snakk om sistnevnte,) samt en tilsynelatende dårlig oppvekst.

5/10

Ef – A tale of Melodies

January 6th, 2009 by sensei

Så var jeg omsider ferdig med denne serien. Totalt sett kommer serien veldig godt ut, og er om mulig bittelitt bedre enn den første sesongen i mine øyne. Serien er sett over litt for lang tid til at jeg kan gi en god oppsummering av serien som helhet, da det er veldig mye informasjon som blir servert. Det jeg kan si er at serien slik jeg har den i minnet er veldig bra. Alle karakterene henger godt sammen og spesielt i sesong to vil jeg si man merker dette, fordi den har handlingen lagt til før og etter sesong én. Det gir en fin balanse mellom bakgrunnsinformasjon og videre historie for første sesong før den runder av i en “happy ending” for alle hovedkarakterene.

Likte du den første sesongen vil du definitivt like denne. Den visuelle stilen er også veldig fin. 8/10

Jeg er ikke noe flink på slike oppsummeringer. ;__;

True Tears Revisited

December 29th, 2008 by tyblazitar

Av en eller annen grunn har jeg lenge hatt lyst til å rewatche True Tears, selv om det ikke er SÅ lenge siden jeg så den, og jeg husker det meste bra, og det “bare” var en åtter. Så i dag bestemte jeg meg for å gjøre det, og jeg må si at serien ble betraktelig mye bedre den andre gangen, da jeg begynte å innse diverse ting. Resten av posten har MAJOR SPOILARS, så du får ikke lov å lese videre om du ikke har sett serien ferdig. ;<

Altså, for det første så føler jeg ikke lenger dette er en harem-anime. Det er ikke “her er Shinichiro, han møter tre søte jenter og må velge mellom dem”. Settingen i serien er mer “her er Shinichiro og Hiromi, som blir forelsket og så dukker masse ting opp i veien for dem”. Gjennom hele serien ser man aldri egentlig tegn på at Shinichiro er forelsket i Noe, og Noe viser heller ikke tegn på noe (hoho) før Shinichiro faktisk sier “hey, du elsker meg, gjør du ikke?”, hvorpå hun bare blir helt “ah, jo, jeg gjør vel det! :D”. Dette er halvveis ute i serien, når Shinichiro har blitt forelsket i Hiromi, men tror at de er søsken, og derfor går med på å gå ut med Noe. Det tar dog ikke lang tid før også Noe innser at de ikke passer sammen, når hun sier at “dette er ikke stedet du skal fly fra”. Med andre ord, Noe og Shinichiro hadde ikke vært noen god slutt. Det var et ensidig forhold, og ikke i nærheten av så seriøst som Hiromis.

Når det er sagt liker jeg fortsatt Noe mye bedre enn Hiromi, da jeg synes hun er en mye søtere og gladere karakter, men det er bare ikke det det går på. Så, jeg går fra “fuck Hiromi!” til “fuck mora til Shinichiro”, ettersom det var hun som gikk til Hiromi og sa at de kanskje var søsken, som igjen førte til at hun holdt seg borte fra Shinichiro, som skapte kjedereaksjoner og dritt. Og så har man jo selvfølgelig broren til Noe, som prøver å spleise Noe og Shinichiro bare sånn Noe er sammen med noen, så han slipper å tenke på henne hele tiden, men det er jo synd på ham også, og så er han en litt likbar karakter, siden han snakker litt rett fra levra. :3 Aiko og Miyokichi er en veldig fin twist, for Aiko har åpenbart ingen sjanse på Shinichiro, som jo bare er tragisk, og det at hun ble sammen med Miyokichi gjorde bare alt ;_;, men det gikk i alle fall litt bra til slutt.

Så ja, serien endte opp med et bedre inntrykk, og jeg er glad jeg så den igjen. Dog, jeg la nå bedre merke til den enorme mengden med middelmådig 3D de hadde brukt, som var litt irriterende, så fortsatt ingen nier. :p

Så jeg så nettopp Kanokon DVD-spesialene…

November 24th, 2008 by sensei

… Drep meg. Plz. Om det ikke hadde fått tiden til å gå på jobb, så ville jeg ønsket tiden tilbake :(

Kanokon DVD-spesialene er korte klipp som kom på DVDene til Kanokon, tolv totalt. Det eneste de gjør er å tøye grensene så langt som det er mulig og litt lenger og allikevel ikke falle inn under hentai. Og det har de forsåvidt klart… Kinda…

Episodene består av; pupper, pantsu, nakne jenter, pupper, pantsu, nakne jenter, nesten synlige skritt, pupper, pantsu, nakne jenter, synlig utegnede skritt og mer pupper. Det er usensurert til den grad at de ikke tegner vagina og penis.

Hvorfor så jeg dette.. Jo, jeg hadde lite å gjøre på jobb… Ef – A tale of melodies next.

Ef – melodies: episode 5

November 12th, 2008 by sensei

Det skjer ikke veldig mye overaskende og uventet i denne episoden, den bygger videre på karakterene og reintroduserer et par karakterer til fra første sesong. Vi får sett mer til mobbingen av Amamiya, hvordan hun takler det og hvordan Himura reagerer på det. Får se hvor lenge han klarer å holde seg passiv, eller hva som eventuelt skjer videre rundt det. Chihiro og Kei møtes for første gang i løpet av serien. Begge har visst forbedret seg da det virker som om de har hatt problemer med å være i nærheten av hverandre siden ulykken som ga Chihiro hjerneskaden. Det kan se litt ut som om de tilgir hverandre for mye av det som skjedde rundt ulykken, og kanskje spesielt at det kan se ut som om de tilgir seg selv. Mizuki har lyst til å gjøre noe for å hjelpe Kuze og tar det opp med Nagi på slutten av episoden, men blir avist fordi Nagi sier hun er kjæresten til Kuze (eller noe sånt) og at Mizuki kan slutte å være i nærheten av han. Dette er jo litt interessant siden Kuze sa at han hadde gjort slutt med forholdet i episode 4.

Ganske grei episode egentlig. Som nevnt var det ikke veldig mye overaskende som skjedde, men det gir jo mer dybde til karakterene og det dukker jo stadig opp ny informasjon om bakgrunnen til de fleste karakterene. Regner med det kommer til å skje litt mer i episodene fremover også. Serien er jo snart halveis.

Ellers må jeg si snøen i EF ligner bomullsdotter til tider. Ganske store bomullsdotter også. Og hva skjer med vinkelen hun har armene i når hun skriver på PC? Det er jo bare slitsomt å holde sånn… (jeg prøvde litt mens jeg skrev innlegget for moroskyld.)

EDIT: Oooh. Fancy borked galleri på dette skinnet!
EDIT2: Bedre galleri lagt til! :D

Høstsesong 08

November 11th, 2008 by tyblazitar

Hva er vel en animeblog uten sesongoppsummering? :D Gidder ikke skrive langt og utfyllende, korte kommentarer er fint.

Akane-iro ni Somaru Saka: Fin serie, men jeg blir aldri vant til de rare frisyrene. Den første av Ayas tre fail-roller denne sesongen.

Bihada Ichizoku: Basert på den ene episoden jeg så er denne crap. Eneste positive er de korte episodene.

Casshern Sins: Awesome. Nydelig retro stil, Cassherns seiyuu gjør en fantastisk jobb, og stemningen er absolutt noe for seg selv.

Chäos;HEAd: Til nå ser dette ut som den beste serien denne sesongen. NHK + Higurashi = win. Hvis bare noen andre enn D-R kunne subbe den kjapt. >_<

Clannad After Story: Meh, mer av det samme. Etter å ha sett filmen håper jeg dog den blir bedre når den kommer til visse ting.

ef – A Tale of Melodies: Mmh, mer ef. Animasjonen fortsatt nydelig, plottet ser bra ut. Spørs om den klarer å komme helt opp til den første sesongen, men bra er den i alle fall.

Ga-rei Zero: Ser bra ut. Demondreping og drama, med Norio Wakamoto i artig rolle. Ikke noe ekstraordinært, men jeg liker den.

Hakushaku to Yosei: Nana Mizuki er dame med WTF-hår som sammen med skummel mann og awesome katt reiser på eventyr i viktoriansk England. Jeg liker den.

Hokuto no Ken – Raoh Gaiden Ten no Haoh: GAR. Jeg skulle ønske jeg klarte å beskrive den med flere ord, men det er alt man trenger. Å, og OP-en er awesome.

Hyakko: Grusom animasjon, drepende kjedelig. Aya fail-rolle 2. Dropped.

Inazuma Eleven: Fotball med ekstreme spesialeffekter. Litt fancy, men regner med jeg går lei og dropper den om ikke lenge.

Junjo Romantica 2: Mer av det samme. Artig og koselig, uten for mye angst. Er vel det eneste jeg virkelig liker av yaoi-anime.

Kannagi: <3! OP er sesongens beste, Zanges seiyuu, og for så vidt Nagis, er elsk. Animasjonen holder bra nivå, og jeg ler masse i hver episode.

Kemeko DX: Tja. Den er til tider ganske bra, men jeg er redd den kan bli for seriøs og sentimental og ende opp som Kyouran Kazoku Nikki. Taim vill sjåw.

Kurogane no Linebarrels: Hayase Kouichi, SEIGI NO MIKATA! Gonzo-crap, men hovedpersonen er bare for hilariøs. Aya fail-rolle 3.

Kuroshitsuji: Kinda Maid Guy i viktoriansk England, men også så mye mer. Svært underholdende.

Kurozuka: Mnemosyne-vibber, det er bra. Den er skikkelig tøff, men litt forvirrende til nå. Satser på at den blir bedre når de får klart opp ting, for actionscenene er fantastiske.

Kyou no Go no Ni TV: Meh. Jeg må sammenligne den med OVA-en, og da er den ekstremt sensurert, har mye kjedeligere animasjon og er generelt ikke bra. Dropped.

Macademi WAsshoi: Folk som ikke liker Kemeko DX bør se denne for å innse hvor dårlig den kunne ha vært. Alt for hyper og kjedelig. OP-en er fancy, though.

Michiko to Hatchin: Original og spennende. Stilig animasjon, og karakterene er awesome.

Mouryou no Hako: CLAMP lager karakterdesign, og jeg misliker det ikke? Hva skjer? Awesome serie som skifter mellom kroppsdeler i bokser, detektivarbeid og måneskinnsdansing. <3 Madhouse.

One Outs: Ikke helt Akagi, men den har potensiale. Baseball er interessant i og med at det er et lagspill. Vi får se. Yay for hovedpersonseiyuu. WTF på OP-animasjon.

Rosario+Vampire Capu2: Herregud, SENSURERING! Nesten verre enn Kojikan. Jeg venter på DVD-versjoner. Den ser uansett enda dårligere ut enn første sesong.

Shikabane Hime: Aka: Meh, skuffet! Gainax kan bedre. Animasjonen er meh, seiyuuene, særlig hovedjenta, er mildt sagt ikke imponerende. Ikke direkte dårlig, bare håpløst middelmådig. Lisensiert av Funimation. :p

Skip Beat!: Sesongens shoujo, og den er ikke dårlig. Ikke så mye klisjeer, og til tider ganske morsom. ED-en er awesome.

Stitch!: Meh. Hvis det kommer flere episoder havner den nok fort på dropped. Men for alle del, Madhouse er alltid <3. (Utenom en viss hendelse ved navn Ultraviolet Code 44, men den snakker vi ikke om.)

Tales of the Abyss: Jeg liker den. Karakterdesignet er bare peins, OP og ED er bra, og plottet funker helt greit, selv om det til tider blir litt vel tydelig at den baserer seg på RPG-spill.

To Aru Majutsu no Index: Jeg elsker Index, og serien har bra animasjon, bra OP, bra plot og er generelt bra. Noen sier den ble kjedelig, jeg er uenig. Litt irritert på forrige episode though.

Toradora!: Fantastisk karaktergalleri (Taiga! Kushieda! <3), og generelt veldig bra. Muligens det beste jeg har sett i sjangeren. Søt, morsom og dramatisk. :3

Tytania: This is Tytania! Ahh, stemningsserie. Første episode var fantastisk, men etter det gikk den litt ned. Satser på at den tar seg godt opp igjen. Ble veldig hypet på LoGH, og planlegger å få sett den asap.

Vampire Knight Guilty: Mer av det samme. Føler jeg har falt litt av plottet, men den virker da bra.

Xam’d Lost Memories: Veldig BONES, på godt og vondt. Men mest på godt. *krysse fingrene for bra slutt*

Yozakura Quartet: Bra serie. Ikke original eller nyskapende, men heller ikke dårlig.

Gattai is time!

November 11th, 2008 by sensei

Eller noe slikt. Med denne posten åpner jeg i hvert fall gattai.us. Første posten, og vi er i gang!

Kommer nok til å jobbe litt med designet slik at vi får opp noen fine logoer og litt diverse, men grunntemaet er nok på plass. :)

Forvent å se mer herfra etter hvert som jeg, eller tyb, ser noe vi mener noe om.

EDIT: De kategoriene skal i hvert fall flyttes ut av tittelfeltet. :)